Havneguiden Sverige og Danmark

fredag 03. august 2012 00:00 Grete Karin Granholt Verdt å lese
Skriv ut

 

Skagerrak forlag, det vil si Jørn Engevik med havneguidene, har i samarbeid med Weilbach i Danmark og Nautic-Center i Sverige laget en havneguide med et utvalg havner i nettopp Danmark (den første og største delen) og Sverige.

286 havner er dekket, både naturhavner og gjestehavner. Antallet står det respekt av.

For de som kjenner havneguidene vil layouten være kjent, dog uten den litt tøvete bildesalaten over alle havner som er omtalt før hvert kapittel. I stedet finner vi her og der reklame for de andre havneguidene. Vi ville nok heller hatt kart over omtalt område.

Kartene er samlet foran i guiden, og er greie nok, som planleggingskart. Men altså: de kunne med fordel også vært trykt før hvert område, så slipper man å bla så mye fram og tilbake.

Omtalen av de danske havnene er skrevet på dansk og omtalen av de svenske på svensk. Det fungerer greit for nordmenn, som vel gjerne forstår disse språkene bedre enn svensker og dansker forstår norsk. Sånn er det å være «lillebror». Dessuten er det vel også et større marked i Sverige og Danmark med guiden på disse språkene.

Layouten er kjent fra de andre havneguidene, med et oversiktsbilde eller to, en kart over naturhavnen eller gjestehavnen og en angivelse av hvilke servicetilbud som finnes som faste ikoner, lettfattelig og oversiktlig. Nettside, havnetelefon og kallekanal for vhf er oppgitt for de fleste havnene.

I omtalen av havnene i Limfjorden angir forfatteren ofte distanse til nærliggende havner – det er nyttig informasjon.

Det er noen skjønnhetsfeil spredd rundt forbi: I omtalen av Sæby er ikke siste setning avsluttet (men noe slipper alltid gjennom korrekturen). Når man skriver om Moesgaard Strand og ikke nevner Grauballemannen, en av verdens mest berømte moselik, tyder det på at informasjonsinnhentingen har gått litt raskt. Han er riktignok nevnt under Århus, men tåler å stå to steder. Det samme gjelder å skrive om Fåborg og for så vidt nevne kunst, men ikke Fåborg museum eller å skrive om Kerteminde , men utelate Johannes Larsen-museet. Men, ok, forfatteren har klart å få med seg Louisiana ved Humlebæk. Dette er noen eksempler – jeg undrer på om andre finner andre huller? Men dette er jo litt pirkete.

Derimot er det noen ganger opplagte huller: I Skagen omtales ikke Skagen Sejlforening, et veldig hyggelig alternativ til den store, ståkete hovedhavnen. I omtalen av Langelinie omtales ikke bøyen midt i havnebassenget der man kan hekte seg fast mens man venter på havnefogden. Det er praktisk og nyttig informasjon. Det samme kan sier om omtalen av Christianshavn, også den midt i København. Her er det kjekt å vite at turistbåtene kjører tett ved havneområdet gjennom hele dagen og at a) Det gjelder å komme raskt på plass når du har en slik bak deg, de driver business og venter ikke på deg. b) Du vil få høre om Orlogsmuseet og Vår frelsers kirke mange, mange ganger i løpet av en dag, dette er åpne båter der guiden bruker høytaleranlegget for det det er verdt.

Bildene som er brukt er greie, om enn noe uinspirerte i enkelte tilfeller. Både Klanns havnebøker og Nautisk Förlags Skanör-Strömstad har nok gjennomgående bedre bilder. Noen ganger ser vi også at der hvor det er to bilder, er de så like at man undrer seg på om det ikke kunne vært litt mer tekst i stedet for det ene av bildene. En annen ting er at noen av bildene gir litt uvanlig inntrykk av havnene. 10-15 båter på Anholt – det er det nok ikke mange som har opplevd, så dette må være tatt utenfor sesongen.

Kartmaterialet svinger fra det virkelig gode for mange av de danske havnene til svært enkle for en del av de svenske, og layouten for de sistnevnte er enkel. Noen av de svenske kartene suppleres godt av bilder som gir den manglende informasjonen. Kartmaterialet i naturhavnene er bedre i Klanns og Nautiska Förlagets bøker, rett og slett fordi fargene er tydeligere og gir mer informasjon ved et kort blikk. Mye er med også i havneguiden, men du må finne fram brillene og se godt etter. Spesielt markering av grunne områder er bedre hos konkurrentene.

Den store fordelen med denne boken er at du får dekket veldig mye i én bok. Boken har flere havner i Sverige enn for eksempel Skanör-Strömstad, men OBS! Mange av dem er små og grunne – sjekk dybden både inn til havn og i havnen før du går inn. Husk at dette er et område uten skjærgård, hvis det blåser, så merkes det.

Hvis du tåler å ha flere bøker med, er Kommas havnelods god. Utgaven jeg sitter med (2005-2007) har ikke bilder, men greie havneoversikter, mer tilleggsinformasjon om strøm og lignende – den er en slektning av Den norske los.

Sejlerens er en annen dansk havneoversikt, på papir og nett. Den er gratis, men ikke komplett.

Skanör-Strömstad er super for svenskekysten, og har mer stoff om områdene utenom selve havnebeskrivelsene. Her finner du betydelig mer historie og informasjon om fiske og næringsliv langs kysten.

Klanns Skagerrak dekker bare et utvalg havner i dette området, men har bedre bilder og kart. Det er med andre ord alternativer, og hva man liker, vil nok være en smaksak.

Dessuten finnes det mye informasjon om havner på nettet, og etter hvert som mobilt nettverk nesten er en selvfølge, blir det kanskje det man benytter?

Konklusjon: Engevik har vært med på å ta havneguider et stort trinn videre. For de av oss som husker «Kysten vår», et utmerket verk for sin tid, er det ikke tvil om at den første havneguiden var et stort skritt i riktig retning.

Så kom Magne Klann og tok konseptet videre, med bedre bilder og betydelig bedre kartmateriale, rett og slett fordi han målte selv der Kartverket ikke hadde nøyaktige målinger.

Hotvedt/Engevik har levert et solid verk, her er 286 havner omtalt, men uinspirert er det. Kanskje ble det for stort?

Vi har sett at Engevik tidligere har brukt andres havnebeskrivelser uten å oppgi det. Det er selvsagt helt greit å bygge videre på andres gode arbeid, men man skal også gjøre oppmerksom på det, slik for eksempel Klann alltid gjør. Det er rett og slett vanlig høflighet.

Når jeg leser meg gjennom denne havneguiden, lurer jeg på om man ikke har brukt både nettet, Kommas havnelods og Skanör-Strömstad blant mange kilder, men det står ikke noe sted. Jeg har litt vondt for å tro at alt er nyskrevet, både på grunn av stoffmengde, men aller mest fordi det hele er litt uinspirert.

Kartene går fra de virkelig gode til svært enkle. Det gir også et inntrykk av lite bearbeiding.

Bildematerialet er greit.

Hvis dette hadde vært en eksamen, hadde konklusjonen vært klar: «Det blir ikke toppkarakter. Kandidaten kan bedre». Sånn er det når man har levert så godt tidligere, det forventes en utvikling i tråd med andre tilsvarende bøker.

Havneguiden Danmark og sydvestlige Sverige av Per Hotvedt
Sandefjord : Skagerrak forlag, 2009
ISBN 978-82-92284-26-1
306 s. spiralrygg
Kr. 498,- er prisen på forlagets hjemmeside.

Sist oppdatert fredag 03. august 2012 06:54