Jeanneauklubben

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Feil
  • Feil ved lasting av nyhetsmatingsdata.
Hjem Nyheter Klubbkveld på seilloftet

Klubbkveld på seilloftet

E-post Skriv ut PDF

Jeanneauklubben besøkte Christen With (daglig leder i With Marine som er North Sails’ forhandler) 23. januar, og fikk en god start på seilsesongen. Kveldens tema var hvordan du kan ta vare på seilene dine.

Christen With trenger ikke å presenteres, i intervjuet klubben hadde med ham i 2011 snakket han mest om turseiling og sikkerhet, og det første er det viktigste – da blir det siste triveligere.

Sekretær Knut Almerud hadde lagt ned mye arbeid i planlegging og forberedelser, og dermed kom medlemmene til nytraktet kaffe og noe å bite i. Medlemmene var på plass til kl. 18, da formann Håkon Sølvsberg ønsket velkommen og overlot ordet til Christen.

Her følger en kort oppsummering av det Christen snakket om mens han viste fram seil som eksempler på det han snakket om.Selv standard seil koster jo noen båtkroner, og oppgraderer du seilgarderoben, blir det gjerne noen båtkroner til. Det er fornuftig å ta vare på seilene dine. For det første, og kanskje mest åpenbart: Da er sjansen for at noe spjærer eller går i stykker når det passer dårlig litt mindre. Og seilene varer litt lenger og ser litt penere ut mens de varer.

  • Ikke la seilene henge på året rundt. Henger de oppe også i vinterhalvåret, er jordslag nesten ikke til å unngå.
  • Skyll dem med ferskvann når du kan, og la dem tørke før du ruller dem inn/pakker dem ned.
  • Beskytt seilene dine mot sola. Du kan ha et UV-beskyttelse på den aller ytterste delen av forseilet eller en strømpe du trekker utenpå. Ta bomtrekket på storseilet. Hvis du ikke beskytter seilene, blir de sprø av sol og salt.
  • Blafring = slitasje

Og hvis du lurer på om seilene dine trenger litt ekstra omsorg fra en seilmaker? Se over seilet:

  • Har du fått revner eller sår i duken?
  • Hvordan er det med tråden seilet er sydd med? Klarer du å dra den av ved å stikke en nål eller lignende innunder et sting og dra til? Det skal du nesten ikke klare. Klarer du det så vidt, holder de noen år til, vanligvis.
  • Se etter skader langs kantene og om UV-laget som beskytter forseilet er helt.
  • Der forseilet kan gnage på overgangen pulpit/rekkevaier – er det slitt hull?
  • Sitter maljene ordentlig?
  • Hvordan ser cleaten på seilet ut? Hel eller har den skader som gjør at den bør byttes?

Her skyter Christen inn et godt råd: Stram liksnora slik at akterliket ikke står og blafrer. Og har du turseil, kan du droppe plastcleat og heller ha to maljer som snora går gjennom. Det holder som regel. Er du litt mer på regattasiden, finnes en aluminiumstype med kobber som tåler mer.

  • Har seilet skader der salingshornet treffer? Christen råder til å tape salingshornet eller sette på beskyttere. Tape er helt greit for turseilere.
  • På storseilet skal du se etter korrosjon på flyndra (aluminiumsforsterkningen på toppen av seilet). Er plastsliderne hele? Etter 7-8 år blir de gjerne sprø, plasten tørker ut, og de er svakere enn da de var nye.

Har du strammet forseilet godt under seilas, kan du slakke litt på det når du kommer til havn – etter at du har rullet inn seilet.

Vask av seil – hvordan gjør vi det?

  • Vær føre var – spray seilet med Boracol RH 10 eller tilsvarende. Da vil du ikke få mugg i det, fordi Boracol er et soppdrepende middel.  (Boracol kan også brukes på teakdekk dersom du liker grått teakdekk uten sorte sopp-prikker).
  • Først og fremst – skyll med ferskvann når du kan og la dem tørke godt. Har du fått fett på seilene, så bruk ikke white spirit, den fordeler bare fettet utover. Bruk heller Zalo eller vannbasert avfettingsmiddel for bil. 3 prosent klorblanding funker også fint, men ikke på kevlarseil.

Hvordan vet man om seilene er utblåste?

  • Gå under bommen og se rett opp på storseilet når det er heist. Det skal ha en tydelig vingeform der den «tykkeste» delen er foran mot masten og være nesten flatt bak. Det samme gjelder forseilet.

Lus – er det et poeng?

  • Ja, men her er ikke greia «fler er bedre». Til turbruk greier du deg med en ved nestøverste spile på storseilet og en/to på genoaen.

Hvordan skal seil pakkes?

  • Forskjellig hver gang, så sliter ikke brettene på samme sted hele tiden. Dette er aller viktigst for dyre regattaseil i kevlar og lignende, vanlige turseil tåler bedre at man bretter på samme sted.

Hvordan kan man unngå at gennakeren slås inn i riggen og i verste fall må kuttes løs?

  • Christens tips er å ikke gå for lavt. Ser du at du kan få et problem, slakk på skjøtet slik at forseilet får en krøll inne ved masten. Sørg så for å få vinden litt mindre rett bakfra. Og her kommer Christens jibbe-med-gennaker-triks: Når du skal jibbe og får vinden mer bakfra enn aktenom tvers, slipp ut på skjøtet slik at du alltid har en krøll i forkant av forseilet. Når du har vinden rett bakfra kan du slippe skjøtet helt ut, gennakeren vil blafre rundt og fokkeslasken kan stramme inn det andre skjøtet, storseilet jibbes over (Christen anbefaler å ta storseilet litt inn og så slippe ut igjen = mindre slitasje) og så er du på rett kurs, får man håpe.

Dersom du vil utvide seilgarderoben og horisonten litt, og seile også når det er lite vind, kan en gennaker være morsomt. Det blir fort kjedelig med for- og storseil når det blåser 3 m/s, men ikke hvis du har gennaker og vindretningen passer for det. North Sails har flere muligheter her, og dersom du virkelig vurderer det, er det nok en idé å ta kontakt for å få anbefalinger som passer din båt. Det finnes mange fasonger og forskjellig typer duk, alt etter behov og ønsker.

Christen får ofte spørsmål om kvadratmeter på gennaker, men han understreker at han syr etter mål, ikke etter størrelse. Et utgangspunkt er at lengden på gennakerens forlik ikke skal være lenger enn fra gennakerfallfestet oppe i masten og ned til vannoverflaten. Et hjørne som «fanger» vann kan bli en vannfelle som i verste fall blir (eller i hvert fall oppleves som) en katastrofe. Bredden er gjerne 170 prosent av avstanden fra baugen til masten, som en tommelfingerregel. Det kan være litt større, men blir det særlig større er det siste arealet lite effektivt.
Er gennakeren for liten, er den lite effektiv, er gennakeren for stor, er den upraktisk å bruke.

Flere gode tips finner du på North Sails' seilside. Ruster du opp til et kodeseil, kan du seile i 6 knop i 3 m/s – det er morsomt og gjør en ellers kjedelig vind til en hyggelig opplevelse. Kodeseil drar bedre enn andre seil på grunn av størrelsen og fasongen.

Hva med riggpleie – er det noe poeng?

  • Første bud er ferskvann, saltkrystaller gjør mye ugagn.
  • Det finnes mange masteoljer som enkelt kan strykes på slik at den elokserte flaten ikke tørker ut og blir porøs. Korrosjon kan gi styggere merker på seil enn det et eventuelt overskudd av masteolje gjør.
  • Som glider i storseilsporet kan du bruke PTFE fra Biltema eller McLube, den siste i en litt annen prisklasse. En seriøs regattaseiler vil kanskje foretrekke det siste, men det første holder fint for turseileren. På den andre siden kan du bruke opp julelysene (stearin), det funker også.

Hva er den vanligste oppgraderingen på Jeanneaubåter?

  • Oppgradering av akterstagstrammeren. Mange har en hanefot på den ene siden, og vil ha en også på andre siden for å kunne stramme nok.

Ellers er det sånn at en samtale med Christen om seiling (nesten) alltid inkluderer sikkerhet.

  • Husk at vesten virker best som flytehjelp dersom du har den på. Prøv å hoppe i vannet med den og opplev hvordan det er å ha den på og svømme i den. Kommer du opp badestigen eller opp i en flåte med den? Andre har opplevd at de må slippe ut luft for å få det til. Vet du hvordan du gjør det? Christen anbefaler spinlock-vesten, omtalt i denne artikkelen.Har du det du trenger av nødraketter?
  • Raketter og annet sikkerhetsutstyr som har gått ut på dato kan virke, men greit å ta «best-før-datoen» alvorlig. Oppbevar utstyret riktig, det hjelper ikke om utstyret er nytt dersom det er ødelagt på grunn av feil lagring.

Det ble mange spørsmål fra medlemmene før vi tok en gikk over til Kjell Inge Røkkes båt Aglaia. Flotte bilder, spennende tekniske løsninger og kvalitet hele veien, ifølge Christen. Personlig er redaktøren glad for at jeg ikke må holde dette dekket shipshape. Og det er sikkert en av de mindre utfordringene ved denne båten.

Til slutt overrakte Håkon en stor takk og den sedvanlige flasken Janneau armagnac, mens familien Fagerhol donerte en av klubbens luer.

Takk til Christen With for en hyggelig og interessant kveld, takk til Knut Almerud for praktisk gjennomføring og takk til alle medlemmer som stilte med godt humør og gode spørsmål.

Foto: Alf Morten og Grete Karin Granholt

Sist oppdatert søndag 27. januar 2013 08:27  

Hovedmeny

Registrering

Din mening

Hva er viktigst for deg