Jeanneauklubben

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Feil
  • Feil ved lasting av nyhetsmatingsdata.
Hjem Nyheter Når seilere møtes...

Når seilere møtes...

E-post Skriv ut PDF

 

Når seilere møtes, har de alltid noe å snakke om. Når de har vært på langtur, har de mye å snakke om. Vi har møtt to representanter for Svenska kryssarklubbens Medelhavsseglarna, Nina Brodd og Göran Lindqvist, og Norges egen Magne Klann.

Nina og Göran har båtene sine i Middelhavet, mens Magnes siste langtur gikk  til Kirkenes.

Her brøt Nina inn: «Kirkenes er helt fantastisk! Der var jeg flere ganger da jeg jobbet som flyvertinne i SAS.

På barneskolen lærte vi at dersom man snudde Norge og lot Oslo ligge på samme sted, ville Nord-Norge være et sted i Italia. Det er jo en slags fellesnevner. Alle tre har vært i strøk mange drømmer om å besøke, men som er et stykke unna i en treukers sommerferie.

Magne Klann er forfatteren bak havnebøkene, som satte en ny standard ved at han målte opp der hvor Kartverket manglet detaljer. Han er utdannet fotograf, og det synes, spesielt i Seilerboka, en av de beste bøkene, hvis ikke den beste boka om seiling, utgitt på norsk. Den laget han sammen med Øyvind Bordal, som har skrevet det meste av teksten.

Göran Lindqvist er veteran i både Svenska kryssarklubben og undergruppen Medelhavsseglarna. Der er han med i styret, med spesielt ansvar for aktivitetene i Region Väst. Göran arbeidet tidligere i SKF, her er kulelager et stikkord. Han og kona Maj har sin Hallberg-Rassy 42 i Hellas.

Nina Brodd er styremedlem i Kryssarklubbens sentralstyre og styreleder i Medelhavsseglarna. Hun og mannen Lars har sin Hallberg-Rassy 42 F i Kroatia. Nina har jobbet med markedsføring hos SCA, en av verdens største produsenter av helseartikler, mykt papir og skogsindustriprodukter. Det merkes at Nina har evnen til å få kontakt og til å få ting gjort. Vi ble kjent med Nina og Göran da vi som representanter for Jeanneauklubben besøkte Kryssarklubbens stand på båtmessa i Göteborg.

Da Magne fortalte at han også skriver i Seilas, ble Nina begeistret: «Det er et fantastisk godt tidsskrift!»

Magne kvitterte med at han er begeistret for På kryss, Kryssarklubbens medlemstidsskrift. Nina er enig: «Det har blitt et interessant tidsskrift etter hvert, det er sant. Med Micke Westin som redaktør har det blitt enda bedre. Men det er jo et medlemsblad, mens Seilas er et kommersielt tidsskrift.»

Vi spurte om hva Magne holder på med nå.

«Det er i grunnen ganske travelt. Om sommeren tar jeg mange av bildene jeg trenger til prosjektene jeg holder på med om vinteren. Om vinteren skriver jeg og planlegger nye prosjekter. Akkurat nå har jeg flere bøker på beddingen. Jeg leker litt med ideen om en reisebeskrivelse heller enn en havneguide. Jeg reiste jo norskekysten rundt i sommer med havna.com i en 26-fots Askeladden. Det ble 1500 nautiske mil, og alt mellom dorgefart og 30 knop på det meste.»

Hvor likte du deg best – hvilket sted er det flotteste langs norskekysten?

«Det er helt avhengig av hvem du treffer, synes jeg. Og det er jo litt tilfeldig. Vi traff mange hyggelige mennesker på vår vei, blant annet noen whisky-entusiaster i Holmedal i Askvoll kommune.»

Redaktøren er skeptisk til nordmenns kunnskapsnivå og forhold til whisky, men lar seg berolige: Det er snakk om single-malt-fantaster som vet at is er fy-fy.

«Og Lofoten gjør inntrykk, igjen og igjen.»

«Lofoten er vidunderlig vakkert og spennende», brøt Nina inn. «For noen år siden fløy Lars og jeg til Bodø og fikk blant annet sett Trollfjorden, og den gjorde stort inntrykk. Vi fisket torsk, bodde i rorbuer, og jeg badet i krystallklart vann – i 8 grader. Det må være noen av de fineste stedene man kan seile. Det drømmer jeg om.»

Magne smilte: «Det samme vil mange av oss nordmenn si om svenskekysten, som jeg er oppvokst med. Min familie seilte ofte der om sommeren, og jeg husker det med stor glede. Hva med deg da, Göran? Noen tips til farvann?»

«Et land som mange glemmer når de tenker litt lengre sommerferie, det er Nederland.  Velger du riktig kanalrute, slipper du å maste av, og kan oppleve dette vakre landet med de hyggelige menneskene på nært hold. Kanalene er jo den perfekte måten å oppleve Nederland på – byene og landet er jo bygget rundt dem.»

«Det samme kan man vel si om Norge», sa Magne. Å komme til Bergen landeveien eller sjøveien – det er to helt forskjellige syn. Kystbyene har pensiden mot sjøen, naturlig nok.»

Middelhavet er litt lengre unna for de fleste av oss?

«Det er det, og det krever mer planlegging å få det til», svarte Göran. «Du må vurdere om du skal seile båten ned, få noen andre til å seile den ned, på kanalene eller Biscaya, eller sende den på bil. Det er mange muligheter, hvis du planlegger i god tid og finner ut hva som passer deg best. Du kan også leie båt i Middelhavet, selvsagt, og det er kanskje ikke så dumt hvis du er i tvil om Middelhavet er noe for deg.»

«Vi sendte båten på bil, det passet for oss», sa Nina. «Det var helt perfekt å pakke båten på en lastebil og møte den igjen noen dager senere i en havn i Slovenia. Der fikk vi god hjelp til å rigge og komme oss i orden, og så lå havet der foran oss, og ventet – bare på oss.»

«Og så skal man ta seg tid til å lære. Min første båttur var da en kompis spurte om jeg kunne være med og kjøre en båt fra A til B, som navigatør. Jeg sa ja, og vi dro, i en lyseblå rask motorbåt med «stars and stripes» over hele skroget. I Kyrkosund skulle vi tanke. To fiskere spurte meg om hva slags båt det var. Jeg følte meg kjempedum – ante ikke, skulle jo bare navigere! I dag hadde jeg ikke blitt svar skyldig.»

Hvor i Middelhavet skal man starte?

«Der du har lyst», sier Nina bestemt. «I Kroatia er det lett å finne ankerplasser, det er en del virkelig godt organiserte havner, som riktignok koster litt, men det er verdt det. Det er relativt ukomplisert å seile, få undervannsskjær å tenke på, men du skal følge med på værmeldingen. Det kan komme noen byger med frisk vind til, og da er det greit å ha beskjeden seilføring.»

Göran kjenner Hellas best: «Hvis vi ser på De ioniske øyene, er det tett mellom dem, og det er kort strekk å seile. Det er også mange båter her, hvis du liker folkeliv. På De egeiske øyer derimot er det færre ankerplasser og havnene er enkle. Her er det færre mennesker, hvis du liker det bedre.»

«Det er så mye man kan gjøre», fortalte Nina. «Det er skjønt bare å være der, nyte temperaturen og vannet. Naturen er vakker, og innbyr til både late rusleturer og aktive trimturer. Man må jo holde seg i form, det er viktig. Rosmaringårder, fikenlunder, delfiner, gamle kirker og slott, alt finner du her. På en av øyene i nasjonalparken Dugi Otok finnes en saltvannssjø som sier å gi ungdom og helse hvis man bader i den.»

Vi liker tanken!

«Og så er det historie over alt, på alle øyer og i alle havner. Middelhavet har, som navnet antyder, ligget «midt i verden» bestandig. Her har «alle» passert forbi eller gjennom, og selv om du i utgangspunktet kanskje ikke er så interessert i historie, blir du det etter hvert», sa Göran.

«Maten og vinene er også en spennende del av Middelhavets kultur. Å se de steinete olivenlundene, vinranker som klatrer oppetter fjellskrenter og alle kryddervekstene som dyrkes på øyene – det er fascinerende», fortalte Nina.

Når er det best å være i Middelhavet?

«Vår og høst», mente Göran. «Midt på sommeren er vi gjerne hjemme, da er det fint rundt Göteborg. Senhøsten og om vinteren kan det være ruskete, da er været gjerne ustabilt. September og oktober er perfekte, fremdeles deilig temperatur og badevannet er varmt for en nordisk kropp. Våren er vakker, men vannet er litt friskt da.»

Og når dere er hjemme i Norden, hva gjør dere med båten da?

Nina: «Vi har fast plass og betaler litt for det, men det føles trygt og godt å ha den i havn der de kjenner oss og båten har tilsyn hele tiden. Vi tar den opp hver vår og gjør det som skal gjøres før vi starter sommersesongen».

Göran: «Vi har ikke fast plass, vi bestiller der vi er og hvor det passer å ligge over vinteren. Vi tar aldri ned masten, alle båter overvintrer med masten stående, både på land og i vannet. Vi pleier å dekke båten med en presenning, og det funker fint. Vask og polering blir som hjemme.»

Merker dere eurokrisen?

«Av og til kan man merke det, ja. Det er streiker med jevne mellomrom. Da kan kanaler være stengt, taxibåtene kommer ikke eller det hentes ikke søppel. Man merker det kanskje best i de større byene, for eksempel i Aten. Vi skal være glade for at våre land har ført en relativt edruelig økonomisk politikk som gjør at vi slipper det som rammer Sør-Europa tungt.»

Av en eller annen grunn havnet vi etter det i en diskusjon om dregger, som vi har hopper over her. Dregg er et vitenskapelig spørsmål godt marinert i følelser, og det finnes nesten like mange meninger om det som om ribbesteking (for bare å nevne noe).

«Men valget av dregg kan gjøre en forskjell, klart det», sa Göran. «Som en veldig enkel regel kan man si at er bunnen lys i Middelhavet, er det antageligvis sand, og da er det enkelt å få feste så sant du har et anker som egner seg for det. Er bunnen mørk, er det gjerne gress, og det er en utfordring å få feste, spesielt hvis man venter vind og en urolig natt. Stener er det ikke så mye av i Hellas – i hvert fall har ikke vi opplevd det.»

«Det har nok vi i Kroatia», sa Nina. «Noen kan være så store at dreggen sitter «til evig tid». Her gjelder det å sjekke piloten før man legger seg til. Gode farvannsbeskrivelser er nødvendig, og jeg anbefaler ubetinget 888 Häfen und Buchten in Farbe - Kroatien - Slowenien - Montenegro, skrevet av en østerriker ved navn Beständig. Den finnes på engelsk og tysk, og dersom det står at man skal være forsiktig, skal man være forsiktig. Beständig vet hva han skriver om.»

«Kryssarklubben er jo også kjent for sine gode havnebeskrivelser», sa Magne.

«Det stemmer. Det var kanskje, i all beskjedenhet, vi som begynte med dette i sin tid. Jeg tør knapt tenkte på hvor lenge siden det er, men vi har holdt på i mange, mange år. Vi har samarbeidet med Lars Granath, men stort sett trukket på lokalkjente langs vestkysten. Vestkustkretsen er nok den mest aktive av kretsene i Kryssarklubben, både når det gjelder havneguider, kurs og andre aktiviteter», forteller Nina.

Her nevnte vi Magnes havneguider, og Nina og Göran fikk et eksemplar av Havneboka-Skagerrak og av Seilerboka.

«Vi har kommet med nytt opplag av Seilerboka på norsk. Noen bilder er byttet ut, og vi har rettet opp noen skrivefeil. Boken er utgitt i Danmark allerede, og den vil også komme på svensk, nå er det Söta bror som står for tur.»

Nina lo: «Det er jo så mange steder man gjerne skulle vært – for første gang og på nytt. Man hinner ju inte med! Det er kanskje det viktigste – det spiller ingen rolle hvor du seiler, bare du seiler. Alle hav har sin charme, alle hav har sine sider og langs sidene ligger havnene med de (forhåpentligvis) hyggelige seilerne. Segla mera!»

Foto: Nina Brodd (hovedsaklig fra Kroatia), Göran Lindqvist (hovedsaklig fra Hellas), Alf Morten og Grete Karin Granholt

Sist oppdatert fredag 01. februar 2013 02:05  

Hovedmeny

Registrering

Din mening

Hva er viktigst for deg