Jeanneauklubben

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Feil
  • Feil ved lasting av nyhetsmatingsdata.
Hjem Nyheter Oceana melder : 25

Oceana melder : 25

E-post Skriv ut PDF

11. oktober 2012 - Marina di RAGUSA, Sicilia

 

Oppholdet i Cagliari ble heller kortvarig til tross for at stedet fortjente større oppmerksomhet. Men nå var det Sicilia og en krevende hjemreise som forlangte fokus – så tampene ble kastet og vi fortsatte seilasen mot sørøst. Vi ville ligge startklare i Villasimius, siste landkjenning før overfarten mot Sicilia, og vente på passende forhold.

Mistralen var fortsatt truende og meldingene ustabile, så det ble en slapp og avstressende seilas med lange krysslegg mot Sardinias siste havn. Men som kjent, vil man fram er slike tamme seilaser like stressende som noe annet. Nå vel, vi skulle ikke langt og det ble å skjøte på med diesel det siste strekket.

Havna var ny og innbydende, med lange hvite sandstrender like ved innseilingen, flotte ferievillaer på land, et fåtall båter oppankrede og et behagelig avslappende miljø. Det var lite å stresse etter på land, og omgivelsene hadde akkurat passe for oss, en liten administrasjon, noen få forretninger og spisesteder som, med en sesong på hell, hadde tamme dager. Jo forlokkende! Her kunne vi så visst ha brukt mere tid.

Vi ble liggende og følger værmeldingene. Mistralen var fortsatt aktiv – og den har en tendens til å holde på noen dager – så vi stanset ved et værbilde som ville gi lite vind det første halve døgnet før det ville friske på og gi «god skubb» videre sørøstover. Men styrken var i hardeste laget. Så hva skulle vi gjøre? Det ble til at vi ble enige om å kaste oss ut i det. Vi fikk heller holde en østlig kurs og ligge i utkanten og presse oss sørover ettersom forholdene tillot det. (Joda, sjefa er fortsatt lettlurt! Men vær så snill: Ikke fortell henne det!)

Men opplegget holdt. Det gikk med en del diesel før vinden tok til å øke utpå kveldingen. Vi satte gode rev både «foran og bak» og tuslet i veg i omkring 6 mil. Natta var fin og klar, men uten måne. Denne gangen lente vi bommen mot stjernebildet Orions Belte og lot det stå til. Kom vi for langt sør var det bare et lett trykk på autopiloten, så var vi tilbake på plass.

Flott, men babord-sida var illevarslende. En tung vegg av tordenskyer fulgte hele horisonten, og lynblinkene slo til stadighet, skarpe og illevarslende. Ville det trekke over mot oss? Vinden var stadig frisk inn på styrbord hekk og trakk mot uværet på babord side. Så den holdt heldigvis styggedommen unna og lot oss være i fred, og vi tryglet om at det måtte vedvare!

Men så skvatt vi, et ubestemmelig lysblink rett i baugen, hva var dette? Det var for svakt og uregelmessig til at det kunne bestemmes, så vi fortsatte på omtrentlig kurs. Lyset ble fort skarpere og tydeligere, fastere, synlig hele tiden, og plutselig kastet jeg roret mot styrbord idet jeg ante at vi ble ubehagelig nære noe – og passerte styggedommen med noen få meters klaring på babord side. Jo, det var en eller annen bøye som lå og drev – sikkert full av elektronikk og måleinstrumenter – og straks kom forklaringen på andre merkelige lys vi hadde sett tidligere på natta. Men det var godt å få fokus bort fra lynglimt og tordenskrall et øyeblikk…

Utover morgenkvisten ble sjøen aldeles slitsom. Mistralen i hekken ga bølger inn fra styrbord side, vanligvis slitsom nok, da båten skjærer seg framover i dønningene. Men nå hadde de krydret med tung sjø inn fra babord, og om ikke det var nok, så ble det grovere og grovere sjø midt i baugen. Her var det restene fra en Sirocco fra Afrika som var ute og herjet. Men nå hadde det i hvert fall blitt liv på sjøen, et stort handelsfartøy kom fossende inn fra styrbord, mens en svær tankbåt gjorde noen merkverdige bauter før den satte kurs forbi småøyene på vestsiden av Sicilia.

Vel, seilingen ble etter hvert aldeles umulig, så det meste ble rullet inn, vi beholdt såpass at det ga litt stabilitet i slingringen og fortsatte med Yanmaren i godt humør mot den første anstendige havna. Vi hadde oversett bebyggelsen på øya Favignana og ble ikke fristet til å entre holmen. Formen var upåklagelig og formiddagen soli og grei – så kursen ble holdt. Men etter hvert som vi nærmet oss Marsala øket vinden på. Det var godt å få snuten innenfor moloen og føle le posisjonen for vinden.

Havneforholdene var romslige og virket innbydende, den kraftige vinden til tross. Vi er vante med at man melder seg på vhfen og så kommer det en gummibåt ut med viftende krabater som vil ha oss hit eller dit. Optimistiske gjorde vi som før, kalte opp og ventet på svar. Men jenta i den andre enden ville noe annet; vi fikk pent ringe et mobilnummer og vente til noen ble scramblet til å bistå oss. Vi kunne godt ha funnet vår plass selv, men vinden var så pass frisk, og selvfølgelig på tvers, at det ville være greit med ei hånd – som praksis alltid er. Gjør du noe etter eget hode vil du som regel bli tilsnakket eller «kjeppjaget» – så vi valgte enkleste veg – ut av havna og på dypt vann med kurs videre sørøstover. Vi regnet med at kom vi rundt neset i horisonten ville kanskje vinden ha løyet eller dreid. Øst-siden av Sicilia er beryktet! Så vi fortsatte mot Mazara de Vallo, entret havna ved 15-tiden, og ble klemt inn mellom et praktverk av en 2-mastring og en diger motoryacht, hvor vi ble liggende nærmest inneklemt i flere dager mens værgudene herjet utenfor.

Den evindelige vinden ville jo aldri gi seg, så etter ei ukes tid kastet vi loss i protest, og stampet oss østover i motvind og tung sjø. I Sciacca havnet vi på siden av en nydelig 62-foting som eieren skulle forflytte til et vinter-oppholdssted. Om bord hadde han hyret en trivelig kar som mannskap, og lå og ventet på brukbar bør. De kastet løs, og dro litt for tidlig, og kom slukøret tilbake utpå ettermiddagen og ble liggende til forholdene bedret seg. Da gikk vi samtidig, han kryssende for seil, mens vi måtte la Yanmaren skubbe videre skulle vi ha framdrift. Nå hadde vi virkelig fått blod på tann og ønsket oss til havn, så Porto Emplea og Licata fikk ikke den oppmerksomheten de fortjente.

Derimot ble Porto Turistica Marina de Ragusa et oppløftende bekjentskap. Havna er fire år gammel, de har all verdens service og er rimelig. Vel 1000 euro for 7 måneders opphold, litt ekstra for vann og strøm, er under en tredjedel av prisen i Lagos, Portugal. Virkelig lovende! Med plass til 300 båter, de fleste allerede innbookede, og mange overvintrende i havna, lover bra. Selve tettstedet på land er et typisk feriested med et yrende strandliv i de hektiske sommermånedene. De sier det er så tettpakket på stranda at en ikke kan sette seg ned – alle må stå! Men nå, i slutten av november treffer du knapt mennesker på handleturen i sentrum. Det er helt dødt – selv om en og annen storøyd turist smyger seg rundt i gatene. De forretningsdrivende som klamrer seg fast, opererer med alle slags finurlige tilbud for å lokke til seg de som overvintrer i havna. Hva med «happy hour» med vin for 2 euro glasset, middag til 10 euro og full pakke for omkring 30 euro?? Jo da, det passer ypperlig en pensjonistlommebok!

Marina de Ragusa er foruten de mange ferieboligene og havna, et typisk turiststed, men aldeles dødt utenfor sesongen. De fleste restauranter, hoteller og butikker holder stengt og foruten de overvintrende i havna er det aldeles stille. Men i havna er det slettes ikke dødt, heller tvert om, det er i sannhet et svare stress skal man følge alle oppleggene som beboerne selv lager og det som ellers foregår på land. Havna tar 300 båter og er nærmest full, de fleste langveis-ifra som New Zealand, Australia, USA og Canada, foruten en stor kontingent briter, skotter og flere tyskere. Til og med båter registrert i Østerrike og Sveits, flere russere, som seiler under britisk flagg, 3 danske båter, flere svenske – og en nordmann! Heia Oceana! Det er store båter og mindre båter, katamaraner og 2-mastringer. Selv havner vi i den heller beskjedne klassen med våre 12 meter!

Så maset starter allerede kl 0900 med sendinger på vhfens kanal 72, iherdige amerikanere og briter som mange har levd sammen et liv i andre havner, organiserer det meste; er det nyheter, eller behov, er det jubileum eller grunnlag for å feire, er det nyankomne, eller er det noen som reiser hjem, finnes det problemer med båt, utstyr; er det noen som skal dele skyss til Ragusa eller Palermo, eller det noe som skal selges, byttes eller gis bort, er det andre forhold som er verdt å belyses, etc, etc. Det er ikke den ting man ikke kan få hjelp til eller få gode tips om.

Så er det Ladies sammenkomst på formiddag, maler- og tegnekurs, italienskkurs, foruten skipperforum med informasjon om diverse tema – sist om ankringsteknikk etc. (Eller som svenskekompisen kaller det; «det er GUBBDAGIS» dvs «barnehager» for gubber uten spesielle gjøremål, et oppholdssted så fruene får litt fred – joda, hadde det enda vært andre vegen om?)

Så har vi Mølkke (på finsk) – eller bedre kjent som «SKOTHYLL» i Trøndelag, eller skothelle på våre trakter – vi kaster tre-kubber og beregner poeng etter treffpunkt, så finnes det boccia-turneringer, og alt dette konkurrerer med tid til handling og egenstell, foruten viktige gjøremål i og rundt skuta, oljeskift og service, ettersyn og fiksing av problemstillinger oppstått underveis – før planer om nye hjemreiser etc står for døren. Joda, det ER et slit å rekke over alt! I tillegg må vi jo rundt på holmen å se oss om, hilse på mafiosoen og kanskje besøke Etna og så videre, men så skulle vi absolutt lagt inn litt trim også – for et slit!

Oppi dette er det grilling og barbecues, det er «POT LOCK», hvor vi lager middag til hverandre og samles en 5 – 6 par ombord, hvor noen står for forretten, så vandrer man til neste båt, som har hovedretten, mens desserten tas i den siste. Her er det flere grupperinger som går på rundgang, og det hele blir ofte en svært så vellystig affære. Så har vi langbord på brygga hvor alle bringer matvarer som legges ut til fri forsyning og med enda mere moro – så slik blir vi kjente og kommer rimelig nært innpå hverandre – om en vil!

Som sagt, det er et skikkelig slit – kanskje vi heller burde vært hjemme og måket snø?

Her finner du det forrige reisebrevet fra Oceana

Neste reisebrev fra Oceana finner du her

Sist oppdatert onsdag 06. mars 2013 17:00  

Hovedmeny

Registrering

Din mening

Hva er viktigst for deg