Jeanneauklubben

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hjem Verdt å lese Øyhopping i Middelhavet

Øyhopping i Middelhavet

E-post Skriv ut PDF

altLykkelig er den mann, tenkte jeg, som er så heldig å seile i Egeerhavet før han dør.

Nikos Kazantzakis

Sitatet er hentet fra en bok om øyhopping i Middelhavet. Forfatteren er Harry Bucknall, en brite med bakgrunn i den britiske hæren, olje- og gruveindustri , innen teater og som bokanmelder.

I denne boken reiser han rundt på de greske øyene, og forteller løst og fast, stort og smått om det han opplever, stedene han besøker og menneskene han møter. Han seiler ikke sin egen båt, men det taper boken ikke så mye på. Det er opplevelsene på øyene som står i sentrum.

Boken starter med en fornøyelig historie om hvorfor boken er tilegnet Sankt Spyridon av Korfu. Et oversiktskart er heller ikke å forakte, for oss som ikke er helt lommekjent med de mindre av øyene.

Så bærer det løs, fra øy til øy. Antallet øyer som oppgis varierer fra rundt 1000 til nærmere 6000. Det spørs hvordan «øy» defineres, og finanskrisen har vel vist at grekerne kan ha problemer med tall…

Forfatteren har delt øyene i syv grupper, som er hovedinndelingen i boken. Vi starter på De ioniske øyer med Korfu og ender på Samotrake (der den vidunderlige Nike, som nå står i Louvre, ble funnet). Mellom de to øyene er vi innom mange andre, store som små, hyggelige og mindre sjarmerende. Det skal Bucknall ha, han er tydelig på det han ikke liker. Så kan man være enig eller uenig. De greske reisebyråene levnes liten ære, men Bucknall treffer mange andre hyggelige mennesker på sin vei, i tillegg til venner han har planlagt å møte underveis.

Kefalonia nevner han den venetianske borgen, det vakre landskapet og britenes ikke så populære overherredømme i en periode. Killini frarådes. På Zakhyntos opplever han sjøskilpaddene og truslene mot bestanden. På Antikythira ser han fraflyttingsspøkelset på nært hold, tross hyggelige innfødte og 5000 geiter. Han skriver med respekt om flere av øyene som trues av fraflytting og knapt kan livnære sin lille befolkning.

Kreta besøker han blant annet det arkeologiske museet i Heraklion, og undrer seg over at gjenstander som er så spennende kan presenteres så kjedelig. Amari-dalen på samme øy er som Edens hage. Her møter han også to av få nordmenn i boka. De er blonde, fra Oslo og svært opptatt av alkohol. Det var reklamen for Norge!

Karpathos berømmes for vakkert og vilt landskap.

Rhodos laget arkitekten Hippodamos en byplan som mange har misunt øya opp gjennom historien. De mange moskeene setter sitt preg på Rhodos by. Lindos akropolis framheves som ufattelig vakkert, til tross for alle turistene.

Klosteret ved Panormitis-bukten på Symi gjør inntrykk.

Patmos har rundt 400 kirker, og regnes av gresk-ortodokse som et av de viktigste kristne stedene utenfor Jerusalem. Øya har også tre nudiststrender, uten at det behøver å være gjensidig utelukkende. Ved Chora ligger Johannes-klosteret, bygd som borg for å forsvare øya mot pirater. Det rommer et berømt bibliotek som rangeres etter Vatikanets når det gjelder sjeldne samlinger.

Og sånn fortsetter det, ispedd god mat, hyggelige møter mellom mennesker, solkremuhell og mange, mange turister. Akkurat august måned er vel ikke innertier på greske øyer.

Uanstrengt smetter Bucknall inn historien mens han forteller om det han opplever. Jeg får etter hvert inntrykk av at enhver gresk landsby med respekt for seg selv har vært under beleiring, og at en eller flere ganger har byen overgitt seg og alle menn blitt tatt med utenfor og hengt/halshugget/skutt – det kommer litt an på når i historien vi er. Øyenes historie bærer preg av at de lå og ligger sentralt plassert i brytningspunktet mellom mange kulturer. Dermed var de av interesse for forskjellige greske grupperinger (selvsagt), venetianerne, italienere, tyrkere, briter, tyskere og ellers andre som hadde sin vei forbi.

Boken er en paperback. Skriften er på den lille siden for noen av oss (muligens aldersbetinget), men det betyr at boken tar liten plass og er sånn sett lett å ha med i bagasjen.

Illustrasjonene er av Tony Hannaford, og gir noen få, men typiske glimt fra Hellas, slik mange av oss husker det. Kartene er tegnet av John Richards. Bucknall er raus med takksigelser til alle som har bistått, og det er mange. Selv om teksten flyter lett, og stilen er preget av en britisk understatement-stil, skjønner vi at her var det grundige forberedelser før avreise.

Boken er (dessverre) på engelsk. Jeg brukte litt tid på å få flyt i lesingen, ikke fordi engelsken er vanskelig. Det er den ikke, men forfatteren er glad i ordspill og det typisk engelske «understatement». Etter hvert moret jeg meg over de språklige sprangene, og jeg har sikkert gått glipp av noen også. Bucknall skriver godt.

Så får det heller være at møter med en prins og noen veldig rike mennesker ikke nødvendigvis imponerer skandinavere slik det kanskje imponerer andre europeere.

Konklusjon:

Dette er en hyggelig bok om øyer mange av oss kjenner fra ferieturer. Den er tidvis detaljert, gjennomgående morsom og ganske informativ. Noen steder omtales nødvendigvis kort, men gode ferietips er det mange av. Liker du historie, er denne boken et kjekt utgangspunkt når det gjelder greske øyer. Den egner seg både i planleggingsfasen og når du er underveis og trenger noe morsomt, men ikke for krevende å lese.

Harry Bucknall: In the dolphin’s wake : cocktails, calamities and caiques in the Greek Islands
(I Delfinens kjølvann : cocktails, uhell og typisk greske båter på de greske øyene)
London : Bene Factum Publishing, 2011
ISBN 978-1-903071-34-2

Boken kan kjøpes i bokhandler med godt utvalg, bestilles via bokhandel eller kjøpes på nettet, også som e-bok.

Sist oppdatert onsdag 11. januar 2012 07:26  

Hovedmeny

Registrering


Nyheter fra Die Yacht

YACHT online
Alles zum Thema Segeln!